Havbrukskonsernet NTS ASA har sammen med SINTEF tatt initiativ til å utvikle bedre beredskapstjenester for fare- og ulykkessituasjoner, samt potensielle miljøtrusler som algeoppblomstring. Dette vil gjøre hverdagen tryggere for alle som har sitt virke på Norskekysten.
Forsknings- og utviklingsprosjektet Kystnær beredskap ledes av havbrukskonsernet NTS ASA, og har hovedfokus på fare- og ulykkessituasjoner i havbruksnæringen som personskader, skipsulykker, rømming av fisk, akutte miljøutslipp eller – som Norge opplevde forsommeren 2019 – algeoppblomstring.
– Slike hendelser kan være svært kostbare og få alvorlige følger for både personer, fisk og miljø. I NTS trener våre ansatte på flere scenarier. Men vi ser at det er behov for en mer robust beredskap ved store hendelser i havbruksnæringen, som ved fjorårets algekatastrofe i nord, sier prosjektansvarlig Morten Øyahals.
Trøndelag går foran
NTS har derfor tatt initiativ til et større forsknings- og utviklingsprosjekt, og samlet et konsortium av trønderske næringsaktører: Oppdrettsselskapet Bjørøya AS i Flatanger, Sikkerhetssenteret Rørvik AS, skipsdesignerne i Marin Design AS på Kolvereid og båtbyggerne Moen Marin AS i Trondheim. INAM AS (Innovasjon Namdal) har vært med på å tilrettelegge for prosjektet, mens SINTEF OCEAN som ansvarlig forskningspartner, har koordinert arbeidet med å etablere prosjektet. Prosjektet er bevilget støtte fra Forskningsrådets MAROFF-program.
– Norske myndigheter har et uttalt mål om å legge til rette for bærekraftig vekst i havbruk. Likevel eksisterer det ikke egne, nasjonale beredskapsressurser som ivaretar næringens behov – verken i dag eller på sikt, når aktiviteten og havbrukskonstruksjonene og fiskevolumene øker, forklarer seniorforsker Ingunn Marie Holmen ved SINTEF Ocean, som skal lede FoU-arbeidet.
Bedre og tidligere innsats
Det eksisterer lite kunnskap om samspillet mellom miljøbetingelser rundt oppdrettsanlegg og algeoppblomstring. Følgene av slike hendelser kan være svært alvorlige og føre til skade på miljø og økonomisk tap, redusert fiskevelferd eller tapt fisk. Konsortiet bak Kystnær beredskap skal derfor utruste havbruksfartøyer i daglig drift med sensorer som kan overvåke miljøsituasjonen under havoverflaten. Dataene skal brukes til å utvikle modeller for tidlig varsling.
Koblet sammen med eksisterende overvåkningstjenester for skip og installasjoner, skal prosjektet bidra til at det blir enklere å evakuere biomasse til sikkert område, koordinere båter i ulykkesområder og styrke den generelle beredskapen ved store operasjoner.
Tryggere for alle
– I dag finnes det ikke beredskapsfartøyer utrustet for å ivareta havbruksnæringens behov. Gjennom dette prosjektet ønsker vi derfor å utvikle et eget beredskapsfartøy – eller kunne utruste eksisterende havbruksfartøyer – med tanke på redning av personell, rømming av fisk og andre hendelser, sier Morten Øyahals.
– Kystnær beredskap vil uten tvil gi viktige bidrag til sikkerheten og beredskapen i havbruksnæringen, men også øke tryggheten for alle som har sitt virke i kystnære områder. I et samfunnsøkonomisk perspektiv gir prosjektet positive gevinster knyttet til liv og helse, miljø og utstyr, sier Ingunn Marie Holmen.