De har til sammen 110 års fartstid i NTS. I fellesskap sørger de for både stabilitet og fleksibilitet om bord på MS FOLLA. Men først og fremst har de det steike trivelig på jobb.
– Du finner garantert båter langs kysten med mer luksuriøse mannskapsfasiliteter. Men jeg ville ikke ha bytta ut arbeidsmiljøet om bord på FOLLA med noe.
Det sier Geir Sverdrup, skipper på det tradisjonsrike fraktfartøyet. Han mønstret på som overstyrmann på nasjonaldagen i 1997. Ved årtusenskiftet avanserte han til skipper. Siden har han stått til rors på FOLLA.
– Det har vært full fart hele tida. Det har vært krevende til tider, for det skal litt til å få kabalen til å gå opp, oppsummerer skipperen.
NTS-historien er i stor grad historien om den norske sjømann. Og få andre steder står denne historien like sterkt som på MS FOLLA. For skipper Sverdrup er ikke den eneste ringreven om bord. I fartøysammenheng er han faktisk knapt tørr bak ørene. I hvert fall hvis en sammenligner med matros og motorpasser Torbjørn Larsen, som har mer enn 40 års fartstid i NTS. I dagens arbeidsliv er en slik lojalitet uvanlig, for ikke å si uhørt.
– Man vet hva man har, men ikke hva man får. På FOLLA har jeg alltid hatt det trivelig sammen med gode arbeidskamerater. Vi går dessuten ei god og interessant rute, sier Larsen.
Utsagnet underbygges av at FOLLA så å si ikke har korttidsfravær.
Harry Trones og Laurits Thorsen, med henholdsvis 20 og 30 års fartstid i NTS, istemmer i at trivselsfaktoren er svært høy om bord.
– Vi setter pris på tilliten vi gis fra selskapet. Vi har stor frihet til å bestemme hvordan vi løser oppgavene og former vår egen arbeidshverdag – så lenge jobben blir gjort, sier Thorsen.
– Det er dessuten aldri noe tull. Betalinga er god og lønna kommer på dato. Også har vi folk på land som jobber steinhardt for å sørge for at vi har last om bord, legger Trones til.
Med godt arbeidsmiljø og ordnede forhold som fundament har man bygd erfaring og kompetanse – i mil etter mil, havn etter havn, år ut og år inn.
– Det å ha et erfarent mannskap å lene seg på gjør alt mye enklere. Hvis vi får en utfordring som vi lurer på hvordan vi skal løse, setter vi oss ned og diskuterer saken i fellesskap. Da betyr ikke rang og grad noe, sier Sverdrup.
For NTS betyr lojaliteten til sjøfolkene om bord mye.
– Så mye erfaring fører med seg kontinuitet i drifta. På FOLLA har vi et solid fundament med erfarne sjøfolk som kjenner både båt, kyst og havner bedre enn de fleste. Mannskapet sørger også for å løse oppgavene på en fleksibel og serviceinnstilt måte. Det er selvsagt helt avgjørende for en rutebåt som gjerne anløper 20 – 25 havner på en rundtur, sier Halvard Valø. I ti år var han en del av FOLLA-laget. I dag sitter han på kontoret i NTS-eide DBSC hvor han megler frakteoppdrag for samme fartøy. For Valø, og veldig mange andre, var FOLLA en god skole som la grunnlaget for en maritim karriere.
– Flere skippere og styrmenn i NTS-gruppen startet sin karriere på FOLLA. Sånn sett har båten vært en god rekrutteringsarena for selskapet, sier Valø.
– For oss «gammelkaran» er det jo også nyttig å få selskap av yngre krefter. De bringer med seg nye ideer og kan komme med nyttige løsningsforslag, legger Sverdrup til.
Ved havna i Ottersøya river restene av vårstormen godt. Snart skal gammel og ung sette kursen nordover med trelast, fôr og ymse annet gods. De har gjort det mange ganger før. For folket langs kysten er båt og besetning et bilde på kystens egen stødige puls: Flo og fjære. Midnattssol og mørketid. Og FOLLA. Livsnerven. I storm og stilla.