Torbjørn Larsen og Laurits Thorsen har til sammen 75 års erfaring i rederiet, og de aller fleste årene har de tjenestegjort om bord på båtene som bært det ærefulle navnet «Folla».
– Søkki te fin arbeidsplass. Her er det aldri noe tull!
Ordene tilhører Torbjørn Larsen og Laurits Thorsen. De er to av «gammelkaran» om bord i «Folla» og stortrives med å jobbe i NTS-eide FRØY. Torbjørn har vært en del av historien siden starten av åttitallet, mens Laurits har vært her siden han ved en tilfeldighet mønstret på den tredje generasjonen «Folla» som vikar i 1986.
– Broren min var skipper, og jeg fikk spørsmål om jeg kunne reise ut en søndagskveld. Etter det har jeg vært om bord. Det har jeg aldri angra på, forteller Laurits som nå er en del av mannskapet på den femte generasjonen «Folla».
Lang og ærefull historie
Med nye «Folla» viderefører FRØY en lang og ærefull historie. Båten er nemlig oppkalt etter godsrutebåten som i fjor ble tatt ut av drift etter mange års trofast tjeneste for rederiet. Men «Folla» er et skipsnavn med legendarisk status i NTS-historien før den tid også. Historien går helt tilbake til 1909 og omfatter både krigshandlinger, redningsaksjoner og lange tradisjoner for sjøfart langs Norskekysten.
Nye «Folla» er en moderne multipurpose fôrbåt, med et effektivt og skånsomt losseanlegg for fiskefôr – som nå seiler i kjølvannet til båten «Rotsund» som har vært en svært ettertraktet fôrbåt. Dermed øker FRØY kapasiteten betydelig i dette voksende markedet. «Folla» har en samlet lastekapasitet på 2.500 tonn med kjøl- og frysekapasitet i alle lasterom. Båten er også utstyrt med sideport og palleheiser, samt en 50 tonns tungløftkran
Det er et stort spenn i både utvikling og år fra den supermoderne båten Torbjørn og Laurits jobber på i dag, til den aller første «Folla» som ble bygget ved Ørens Mek. Verksted i Trondheim i 1909. Det var Namdalens Aktie-Dampskipsselskap, en av FRØYs forløpere, som anskaffet båten for 112 000 kroner. En anselig sum på den tiden. Skipet fikk raskt status som et viktig skip langs Namdalskysten og trafikkerte både passasjerer og varer i flere tiår – og overlevde både bombing og krigshandlinger.
Krig og dramatiske redningsoppdrag
For under krigshandlingene våren 1940 ble det ærverdige dampskipet bombet av tyskerne. «Folla» forsøkte å gjemme seg på Håkilan, like utenfor Namsos, og ble et bombemål. Selve båten ble ikke truffet, men steinsprang fra fjellsiden forårsaket av bombingen raste ned på båten, som ble sterkt skadet. I 1944 ble båten rekvirert til bruk under masseevakueringen av Finnmark, og først i 1953 ble båten solgt til et annet selskap. På sine siste dager måtte det ærverdige skipet nøye seg med navnet «Rallaren», men «Folla» var ikke død. Det andre skipet i selskapet med dette navnet ble bygget i 1954. I 1978 ble båten lagt ut for salg, og det var klart for den tredje generasjonen med «Folla».
Nok en gang skulle båtnavnet skrive seg inn i historien med gullskrift. Da hurtigruteskipet «Narvik» grunnstøtte like utenfor Lysøysund våren 1991 skulle mannskapet på «Folla» bli med på en heltemodig redningsaksjon. Laurits Thorsen var om bord i «Folla» den dramatiske aprildagen for 30 år siden.
– Vi var første båt til ulykkesstedet og fikk berget både mannskap og passasjerer, minnes Laurits. Et handlekraftig mannskap sørget for at passasjerene på hurtigruteskipet kunne gå tørrskodd over til redningsbåten, og fraktes uskadd til land.
– Det gjorde inntrykk, forteller Laurits og legger til at dette er nok den enkelthendelsen han husker best etter 35 gode år i rederiet.
Den tredje generasjonen «Folla» var aktiv fram til 1994, da den ble kjøpt av Utsira kommune og omdøpt til «Utsira».Den fjerde generasjonen «Folla» var det Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap som fikk bygget ved Th. Hellesøy Skipsbyggerie AS i 1982. Skipet som først hette «Hardangerfjord», ble døpt «Folla» da det ble overtatt av Namsos Trafikkselskap (NTS) i 1993. Det var en prektig båt med sideport med palleheis, ekstra dekk og stor krankapasitet. Denne båten tjenestegjorde for NTS og FRØY helt inntil i fjor.
Variert og spennende arbeidshverdag
Laurits forteller at han har bare gode minner fra årene i rederiet. Den største forskjellen fra da han mønstret om bord første gangen er nok arbeidsmengden og den tekniske utviklingen.
– Før i tia kun vi frakt både krøtter og sau fra øyene uti havgapet. Da var det mye dritt på dekk bokstavelig talt, humrer Laurits og legger til at det var flere tunge tak og mye lemping av last de første årene.
– Det var sjelden vi hadde verneutstyr, og vi jobbet døgnet rundt – hele året. Utviklingen siden den gang har vært formidabel. Nå jobber jeg én måned på og én måned av, forteller Laurits, og legger til at han stortrives med å jobbe om bord i en båt.
– Jeg har hatt noen fantastiske år, med varierte og spennende arbeidsdager. Å smøre matpakken og gå på jobb i otta, det passer ikke meg. FRØY er en solid og grei arbeidsplass, hvor jeg trives veldig godt, forteller Laurits og legger til at han setter pris på at det er en variert aldersbesetning om bord, og skryter av de unge.
– Lærlinger og kadetter er en positiv tilvekst til arbeidsmiljøet. For det første er det fryktelig artig å lære bort noe av det vi kan, samtidig som ungdommen gir oss «gammelkaran» mange nye impulser.
– Æ lære nåkkå nytt kvar dag. Her blir man aldri ferdig utlært, avslutter Laurits før han og «Folla» setter kursen fra Rørvik til Frøya på nye oppdrag. Den spennende og ærefulle historien til «Folla» er ikke ferdigskrevet enda.