Tampene er knapt sikret før gutan kobler til trosser og kran og «hiver» et par lettbåter ut i mørket på babord side…

– Ikke noe hvilehjem dette. Nok for alle å gripe fatt i når vi klapper til kai, smiler skipper Stein Bjarne Kvalø og nikker mot kollegaer i hektisk virksomhet nede på dekket.
Mottaker av lettbåtene som losses, er den lokale fiskeren Trygve Bratland. På vei heim fra Finnmarka etterlot han dem i Tromsø. Det var lettere å gå den lange veien heim uten ekstra slep.
– Bra at Folla finnes. Deres rutefart åpner for slike praktiske løsninger, melder Bratland – før han klyver om bord i egen farkost og vinker farvel i vinternatta.
Tilbake på det eldste fartøyet i NTS-flåten går arbeidet ufortrødent videre. Bunkers, solar og vann skal om bord før kjapp lossing og lasting på andre sida av sundet; ved Ottersøyterminalen.

Opp av bølgedalen …
På flere vis er Folla selskapets Fugl Fønix. Bare for kort tid siden, var framtidsutsiktene usikre og pessimismen rådde. Men på vårparten i år snudde situasjonen.
Fra at drifta faktisk var truet, er godstransport på sjø igjen blitt et satsningsområde i konsernet. Da er det hyggelig å melde at resultatene i år er bra. Godsmengden øker og – ikke minst – er kontrakten med Moelven forlenget med to år fra kommende årsskifte.
Folla ble levert fra Hellesøy Skipsbygger på Løfallstrand tilbake i 1982. Kokk/matros Laurits Martin Thorsen har stått om bord siden NTS overtok fartøyet i 1994. Han er desidert veteran om bord, mens påtroppende maskinsjef Mats Rune Sjøbergnes må sies å være på andre siden av ansiennitetsskalaen.
Snart 200.000 driftstimer!
– Ja, mens Laurits er veteran, må jeg med mine 12 dager om bord sies å være fersk, gliser Mats Rune.
Uansett får han nå ansvaret for den motoren og utrustningen som har tøffet og gått desidert lengst i NTS-gruppen. Den solide åttesylindrede maskinen av typen Bergen Diesel har logget imponerende 195.000 driftstimer. Omregnet til kjørestrekning, er det flere ganger tur-retur månen. Ifølge teknisk sjef Jan Åge Volden er motoren i beste velgående, selv om den snart skal gjennom en skikkelig overhaling.
– Jeg begynner å bli litt kjent med maskinen, og statusen synes bra. Men dette er jo gamle saker – nye motorer lever slett ikke så lenge. Samtidig krever tilknytta rørsystemer mye ettersyn og vedlikehold, sier påtroppende maskinsjef Mats Rune. Han tenker at miljøet om bord er veldig bra, og ser fram til å bli bedre kjent med både besetningen og det velsmurte hjertet dypt nede i den gamle damen…